For 12.000 år siden lå alt under vann. 1000 år senere dukket toppene opp som øyer. I dag ligger Julneset og soler seg 100 meter over havet. Men over alt ser du sporene av en tid alle har glemt. For Julneset er ikke bare et sted med svaberg, skogholt, badestrand, fiskeplasser, turstier og en spennende historie, men også et sted der mange bygninger fremdeles står der, med åpne innganger og mørke tunneller som får det til å gå frysninger ned over ryggen din. Julneset er et sted hvor "mor" finner en benk som Molde Kommune har satt opp, og "far" kikker etter fiskeplasser, mens barna oppdager nye bunkere med mørke tunneller som får dem til å grøsse. La meg si det sånn - Julneset føles nogenlunde trygt å vandre i når solen skinner som på disse bildene, men gud hjelpe meg når mørket kommer. Julneset er et nifst sted, med altfor mange irrganger og mursteiner som er lagt i en tid vi tenker på som forferdelig. Hver gang du tør å gå inn i en bunker, kjenner du duften av "gammelt og skummelt". Joda, det er vakkert, det er fantastisk og hvorenn du går oppdager du nye steder der du kunne ønske å være i lang, lang tid - men ikke glem at det også finnes huler, tunneller og groper som kan skjule vesener som har ventet i mange, mange år - på at DU skal komme. Tuller vi? Mulig, men det er slik det føles å vandre rundt på Julneset - alene. Sørg for å ha med lommelykt og mange med deg! Heldigvis har alle som har besøkt Julneset hittil - kommet tilbake i god behold! Men hvem vet?

Julneset